er det en fremtid for papiraviser?
Det er ingen fremtid for papiraviser. Du kan like godt venne deg til tanken. Papir er dødt. Betyr det at journalistikken er død? Så absolutt ikke! Det vil alltid være et behov for å formidle informasjon, og noen til å gjøre jobben.
Denne artikkelen gir uttrykk for forfatterens egen mening, og formulerer ikke et vitenskapelig argument.
Artikkelen ble først publisert på sonen Nettdugnad til Origo. Nettstedet ble stengt for redigering i oktober 2016, og endelig nedlagt i juni 2019.⁽¹⁾ Noen av artiklene migreres over til dette nettstedet, men dessverre kan ikke kommentarer flyttes.
For nokså lenge siden støtte jeg på en nokså sær karakter Spider Jerusalem i en tegneserie kalt Transmetro. Serien er en nokså skarp, og tidvis besk, satire over politikk, religion og vitenskap – og hvor galt det kan gå i et samfunn når moral og etikk forvitrer. I tegneserien er Spider Jerusalem journalist. Han er ikke helt som dagens journalister, han er morgendagens oppsøkende journalist som ikke går av veien for å lage nyhetene selv. Settingen er veldig “scifi”, hvor mennesker er konstant på nett, blant annet med kamerabriller som integrerer med synsnerva. Google og Facebooks våte drøm.
Fremtidens mediehverdag
Rammene rundt med et tidvis dysfunksjonelt samfunn er nokså tett på et ordinært plott for en alternativ fremtid. Noe er imidlertid uvanlig, Spider Jerusalem har mer trekk av dagens bloggere enn journalister. Han formidler ikke objektive nyheter, han gir nyhetene en ramme, og spisser dem for å formidle ett budskap. Sittende på hustak formidler han verdens lokale undergang i bakgater mens politiet maltrakterer barn og gravide. Trofast mot ingen andre enn seg selv formidler han slagmarken i blod, gørr og fine farger. Han er nøyaktig, men formidler med en twist som en blogger. Hans budskap er ikke alltid i samsvar med makthavernes ønsker, men han selger til de store nyhetskanalene.
Jeff Jarvis
På Nordiske Mediedager i Bergen snakket Jeff Jarvis om at avisene i fremtiden måtte være nettverkene som løftet frem bloggere slik at de kunne skrive om nyhetene. Han mener avisenes oppgave først og fremst er å identifisere de gode bloggerne som er tett på der nyheter skjer. Det virker unektelig veldig tett på Spider Jerusalem i Transmetro og hans relasjon til The Word, byens største newsfeed. Jarvis stilte spørsmålet om avisene klarte å opprettholde kontakten til de journalistene som har gått under nedskjæringer. Jeg tror alle er kjent med hva som faktisk skjer når du er ute av døra.
Avisdøderen
Avisfolk tror de selger papiraviser. I virkeligheten selger de tilgang til nyheter. Papiret er bare et transportmedium. Alskens moderne gadgets blir annonsert å skulle overta papirets rolle ved hvert kvartal. Tidligere var det PCene, så ble det laptopper, så mobiler. Mange av disse har gode muligheter som avisplattform, men e-bøker er nok mer egnet, og nå er det også iPad – og motstykkene basert på Android og andre operativsystemer. Sony har til og med klart å produsere en ultrabøybar skjerm som kan rulles rundt en blyant, det er nok min favoritt. Tenk deg en rull med lettlest og lyssterk skjerm, som ikke er større enn at du kan putte den i lomma. Tenk deg så masse minne i denne rullen og effektive kringkastingsløsninger for å sende nyheter ut til alle – samtidig! Noe slikt vil ta livet av papiravisene, ikke på grunn av bortfall av inntekter fra trykte annonser, men på grunn av at løsningen er mer effektiv og lettvint for leserne. Men vil det ta livet av nyhetene?
Kontekstualiserte nyheter
Fremtidens elektroniske aviser vil ikke bare formidle nyheter, de vil kontekstualisere nyhetene. De vil også bruke profilerte journalister for å formidle nyhetene. Leserne vil ikke bare velge aviser utfra hvem som formidler nyhetene mest etterrettelig, men utfra hvem som er tydeligst på hva de mener. Noe slikt er å banne i kjerka idag. Det er en del av å være en journalist dette at en skal anonymisere seg selv, men hvem vil velge en avis foran en annen når de alle er like? Avisene vil selge på å være nøyaktige i det de formidler, men kanskje viktigere, de vil selge på å være nøyaktige på hva de mener.
Netthoder er der allerede
Så hva skjer med dagens journalister? Kanskje de pensjonerer seg. Noen av de ser nok allerede hva som skjer. Du finner dem som netthoder med masse tanker om hva vei nettet tar. Dugnadsfenomener på nett slik som Wikipedia med enorme mengder informasjon og sosiale nettsamfunn slik som Twitter, LinkedIn og Facebook som hjelper brukerne å etablere kontaktnett. Disse nettstedene er bare starten, det vil komme nye mediekanaler som får større konsekvenser for hverdagen enn disse. Overgangen fra det bestående dogme til det neste kommer nok til å bli tøff og mange aviser vil bukke under. Mange har allerede bukket under. De som overlever kommer nok til å få en dramatisk kortere vei fra noe skjer og til det er på vei til publikum, om det blir som trykt ord eller annet er mer uklart. At dagens netthoder er tettere på løsningen enn gårsdagens papirjournalister er klinkende klart.
blog comments powered by Disqus