hva gikk galt?
Leksikondebatten ble i en periode veldig pompøs og nasjonalistisk. Debattanter påberopte seg både Grunnloven og at de representerte selve nasjonens arvesølv. Det er liten tvil om at en serie forhold ble håndtert feil, men det var (og er) ikke så opplagt at enkelte ting ikke ville fungere som planlagt. Skal leksikonet bestå bør om ikke annet noen av forholdene vurderes på nytt.
Artikkelen ble først publisert på sonen Nettdugnad til Origo. Nettstedet ble stengt for redigering i oktober 2016, og endelig nedlagt i juni 2019.⁽¹⁾ Noen av artiklene migreres over til dette nettstedet, men dessverre kan ikke kommentarer flyttes.
Denne artikkelen gir uttrykk for forfatterens egen mening, og formulerer ikke et vitenskapelig argument.
For sent og for dårlig
Det er helt klart at Kunnskapsforlaget kom for sent på banen og med et for dårlig produkt. Det var ikke Wikipedias «feil» at Store norske leksikon ble utkonkurrert, Kunnskapsforlaget satt på gjerdet og håpet konkurrenten skulle forsvinne. Papirleksikonet var i sin tid et godt produkt, men det digitaliserte produktet var rett og slett ikke tilstrekkelig for markedet hvor det skulle konkurrere. Brukere på nett forventer en annen form for funksjonalitet enn det papir tilbyr. Løsningen for dårlige produkter er aldri å utstyre det med krykker, løsningen er å rette feilene hvis det skal overleve. Spørsmålet er om det er for sent, og om prislappen vil bli for høy.
Et halvstatlig monopol i leksikonproduksjon for å tvinge brukere over på et for dårlig produkt er neppe noen god løsning. Det er flere feil som er nokså åpenbare: En håpløs søkemotor, ikke-eksisterende relasjoner mellom innhold, fullstendig fraværende kategorisering, sporadiske illustrasjoner, en synlighet på nett som er en vits, og ikke minst en fullstendig forfeilet reklamemodell. Utgangspunktet er et dysfunksjonelt produkt i en interaktiv verden.
Fagredaktører begrenser bidragsmassen
Wikipedia sin produksjonsmodell er crowdsourcing og inkluderer «pubertal klotring og utagerende og agiterende ytringer» (Sejersted, 2010), men det bringer leksikonet fremover. Klotringen har skapt et produkt som i tilfellet med engelsk Wikipedia har nådd 3,3 millioner artikler. Det er over 20 ganger så mange artikler som Store norske leksikon. Hvor mye større engelsk er enn Store norske leksikon ved en sammenligning både i bredde og dybde er uklart, men det er nok veldig mye større enn dette tallet.
Analyser av Wikipedia (Utviklingstrekk i skribentmassen på Wikipedia) viser at det finnes noen begrensende faktorer. Ved å stille økte formelle krav til bidragsyterne, både faglig og som del av selve bidragsprosessen, så faller antall mulige bidragsytere. Likevel så er det største problemet at eksistensen av fagredaktører i seg selv begrenser antall bidragsytere, hvorfor skal noen skrive artikler når det allerede finnes en etablert fagredaktør som har dette ansvaret? Dørstokken bidragsyteren må over blir for stor.
Sammenslåing av flere oppslagsverk er kaotisk
Det var kanskje en god ting å inkludere Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon i totalproduktet, men om det var en god profilering av disse to verkene er mer uklart. Om man skal overleve, må Store norske leksikon kobles sammen med andre oppslagsverk og kilder, også leksikon på andre språk. Et produkt på nett lever ikke i isolasjon, da kan det like gjerne leveres på CD eller annet fysisk medium. Et produkt på nett lever i egenskap av å være forbundet med andre informasjonsbærende nettverk. Fordi de tre verkene nå fremstår som tre adskilte miljøer, med samtidig treff i alle tre og noen ganger også med tre mer eller mindre identiske artikler, så blir totalinntrykket rotete. Kanskje ville det vært bedre å ha tre mer distinkte oppslagsverk og så lenke mellom dem.
Kvaliteten til artikler
I presentasjoner av Store norske leksikon snakkes og skrives det om viktigheten av fagredaktører. Det snakkes om den avgjørende rollen redaktører har og fagansvarlige opphøyes til «fagansvarlig-instituttet» (Sejersted, 2010). At fagansvarlige er identifiserte holdes frem som en garanti for artiklenes kvalitet, men fagansvarlige er identifisert ovenfor redaksjonen, ikke nødvendigvis utad. Det argumenteres videre med at anonymitet kan lede ut i lettvintheter, slurv og det som verre er.
Artikkelkvalitet er knyttet til flere forhold ved de enkelte artikler, ikke minst hvor stor restmengde av feil som blir igjen etter kvalitetssikringsprosesser. Restmengden av feil er direkte koblet med antall personer som er involvert i feilrettingen. Slike prosesser er ikke unikt knyttet til eksistensen av en redaktør eller redaksjon, eller for den saks skyld identifiserte brukere. På bokmålsutgaven av Wikipedia er det et eget feiljegerkorps som tar de mest opplagte feilene, de har rollen som patruljører. Når disse har gjort den første delen av jobben så kommer det neste trinnet, lesere kan gå inn å rette feil de finner. Noen av de «retter» det som allerede er rett, men stort sett faller antall feil over tid. (Merk (Blad, 2011))
Horisontal og vertikal kvantitet
Garantier for at det viktigste er med har ikke med kvalitet i artikler, derimot har det med målgruppe, og bredde og dybde på stoffet. Det som også kalles horisontal og vertikal kvantitet. Jeg har stående et knøttlite romfartsleksikon, jeg har også stående et nokså heftig vitenskapelig leksikon. Det første har oppslag som mangler i det siste. Begge har artikler som mangler i Store norske leksikon. Wikipedia kan gi en garanti for at de bedre reflekterer skribentenes kunnskaper, leserne derimot kan godt ha andre behov. Kommer skribentene fra samme gruppe som leserne så er det grunn til å tro at det produseres innhold som er tett opp til det leserne forventer. Produserer skribentene utfra lemmalister så er ikke disse nødvendigvis i takt med lesernes forventninger.
Leksikonproduksjon og lemmalister
Leksikon produseres på bakgrunn av lemmalister som på forskjellig vis kan skapes eller kjøpes inn. Hvis de kjøpes inn fra andre leksikonaktører så vil de gjerne komme med et tilhørende innhold. Har lemmalistene slagside så vil disse propagere over i leksikonet. Kvaliteten på lemmalistene og det tilhørende innholdet er i stor grad det som er bestemmende for kvaliteten til et tradisjonelt leksikon.
Wikipedia bruker også lemmalister, men den største mengden av artikler produseres uavhengig av slike. Dette gjør at Wikipedia i langt større grad enn noe tradisjonelt leksikon reflekterer brukernes informasjonsbehov. Dette er en av Wikipedias største styrker. Det er også hovedgrunnen til at en del støttespillere for tradisjonelle leksikon angriper Wikipedia; det mangler en stor mengde artikler som finnes i tradisjonelle leksikon. Se på nynorskutgaven av Wikipedia, selv om den er omtrent like stor som Caplex så er det likevel veldig lite overlapp mellom disse leksikonene. Dette kommer tydelig frem av listene over nynorskartikler som også finnes i Caplex. En tilsvarende sammenligning av hva som finnes av bokmålsartikler som også finnes i Caplex gir en langt høyere dekningsgrad, men fortsatt er ikke samtlige artikler i Caplex dekt av bokmålsutgaven.
Bokmålsutgaven av Wikipedia er mye større enn Store norske leksikon (leksikonet uten tilleggene) og likevel er det masse i Store norske leksikon som ikke finnes i bokmålsutgaven. Bakgrunnen for de dramatiske forskjellene er at lemmalistene Store norske leksikon er produsert etter samsvarer ikke med settet av kunnskap som interesserer brukermassen til Wikipedia. Det ene settet er ikke «rett» kontra det andre, men det er dramatisk mye større sannsynlighet for at leserne vil finne svar på sine spørsmål i Wikipedia.
Lisensene
Det er to lisenser i bruk på Store norske leksikon, en som baserer seg på tradisjonell opphavsrett og en som er en «fri» lisens. Den siste er mer problematisk enn proponenter av Store norske leksikon er villig til å innrømme.
Dette er nok et punkt hvor brukere av Wikipedia er mye mer politisk beviste enn de involverte i Store norske leksikon. Når sentrale personer i Store norske leksikon uttaler at det er uaktuelt og slippe andre til på artikler, samtidig som de bruker en lisens de kaller «fri» og som skal være lik det som brukes i Wikipedia, så er noe fundamentalt galt. Det er ikke slik lisenser fungerer i åpne prosjekter. Dette er med på å forvirre brukerne og skaper skepsis i markedet. Lisensen til Wikipedia er Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Unported med presiseringer i bruksvilkårene.
Det vil høyst sannsynlig være bedre å vise til åndsverkloven og si at de som vil gjenbruke materiale kan gjøre dette innenfor gitte grenser, går de utenfor disse må de spørre om tillatelse. Den frie lisensen slik den nå er formulert sier at alle kan bruke materialet som er merket med «fri», inklusive Wikipedia. Den er heller ikke mulig å trekke tilbake for de artikler som er publisert med den, for dette er også en del av lisensieringen på Wikipedia – og artiklene skulle jo kunne brukes på samme vis sier lisensen.
Hjernestorm
Løsningene for Store norske leksikon er nesten like opplagte som feilene de har gjort.
Sett inn en søkemotor som klarer å identifisere de korrekte artiklene. Hvis en artikkel har samme tittel som søkestrengen så vis den! Søk på «Store norske leksikon», da får du treff på en artikkel hvor noen skriver en hyllingstale til leksikonet. Veldig morsomt, men slikt hører ikke hjemme i et leksikon.
Sett inn lenker som kobler sammen artiklene internt. Har dere for liten arbeidskapasitet så lag verktøy som kan hjelpe skribenter å få på plass dette. Et leksikon uten internlenker er idag like dødt som om det var skrevet på dødt tre. Hvis dere ikke har ressurser til å gjøre utviklingen så finnes det ferdige løsninger som forenkler import og eksport av lenker til artikler.
Kategorisering er et vanskelig felt, men det finnes en del løsninger for automatisk kategorisering. Disse verktøyene vil garantert feile titt og ofte, men de vil kategorisere rett tilstrekkelig ofte til at det er en kjempestor hjelp for forfatterne. Nå er leksikonet bare en enormt diger og ugjennomtrengelig masse. På Wikipedia snakkes det om nye og spennende måter å navigere i kategorisert informasjon. I Store norske leksikon finnes ikke noe slikt overhodet.
Sett inn illustrasjoner, det øker informasjonsinnholdet i artiklene. Det skal finnes illustrasjoner, mend et er relativt få av dem. På Wikipedia er det automatiserte boter som forenkler gjenbruk av illustrasjoner som noen har satt inn på en artikkel på et annet språk. Kanskje Store norske leksikon burde få til et samarbeid med noen av de som sitter på store billedbaser? Aktuelle aktører er Scanpix, Flickr og Wikimedia Commons.
Synlighet på nett er mer enn bare å bli indeksert av Google. Når Google gir en nettside ranking så er det antall innkommende lenker som er avgjørende. Det bringer opp spørsmålet om hvorfor noen skal lenke til Store norske leksikon. Sett dere i brukerens posisjon; er det en teknisk artikkel så har helt sikkert engelsk Wikipedia en større artikkel, er det en geografisk artikkel om vestlandet så er nynorsk Wikipedia på (ehm) nynorsk og har en kjempefordel, er det en artikkel om samtidshistorie så er garantert artikkelen på bokmålsutgaven bedre. Journalister vil ikke bruke leksikon om de ikke er nødt, og de elsker Wikipedia uansett om redaktørene denger dem i hue med 18 bind av Store norske leksikon. Hvilke brukere ønsker å bruke Store norske leksikon på et slikt vis at de gir lenker til dem på nett? Og hva slags innhold har Store norske leksikon som tilfredsstiller disses behov? Undervisningssektoren innenfor vitenskapelige disipliner (de kan definere entydig sannhet) og humaniora (de kan deklarere sannhet) kan være en mulig målgruppe, så får en se om studentene følger med fra Wikipedia og til Store norske leksikon.
Det helt store problemet er den fullstendig forfeilede reklamemodellen som gjør at nettsatsningen mangler inntekter. Reklame i et leksikon er ikke nødvendigvis feil, men er produktet og merkevarenavnet for svakt så ønsker ikke de som kjøper reklameplass å bli assosiert med det. Det er litt morsomt å sammenligne med vår opplevelse av å selge produktet «Wikipedia», det er nå så hot at aktører ønsker å bli omtalt sammen med merkevarenavnet og det alene er nok betaling. Det gjør at merkevarenavnet må reetableres før det er mulig å selge reklame. Legg til at det kan virke som om Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon er sterkere som merkevare, det er disse som ofte blir oppgitt som det positive ved Store norske leksikon på nett.
Kvalitet og kvantitet ser jeg ikke på som noe hasteproblem, men det må løses. Et av problemene er den sterke føringen som bruk av fagredaktører gir. Disse skremmer antakelig vekk et veldig stort antall mulige bidragsytere ved sitt blotte nærvær. Flytt fagredaktørene over i en rolle som, vel fagredaktør, og la en skribent være noe helt annet. Presiser at artikler skrives av skribenter, og at fagredaktører er en tjeneste som er der for å hjelpe dem. Kvalitet og kvantitet vil komme av seg selv over tid, men spesielt kvalitet er avhengig av en fungerende bidragsmodell.
Oppsummering
Bokmålsutgaven av Wikipedia vil neppe dekke stoffet som nå er i Store norske leksikon, heller ikke tilnærmelsesvis, før bokmålswikipedia er svært mye større. Kanskje kan utgaven bli en erstatning når den nærmer seg én million artikler. Det hindrer ikke at det finnes masse artikler i nynorskutgaven allerede idag som ikke finnes i Store norske leksikon, og at det i fremtiden vil finnes masse artikler i Store norske leksikon som ikke vil være i bokmålsutgaven.
Grunnen til at det finnes utrolig bra artikler i ett prosjekt som ikke finnes i andre prosjekt (eller i Store norske leksikon) er at prosjektene blir drevet frem i rykk og napp og nokså tilfeldig. Wikipedia er ikke ferdig og vil ikke bli ferdig på mange år, men prosjektene er like fult brukbare og av overraskende god kvalitet. Wikipedia er ikke bedre eller dårligere enn Store norske leksikon – det er annerledes.
Sources
- Om nødvendigheten av å videreutvikle Store Norske (2010-05-06)
- Feilretting på Wikipedia og SNL (2011-04-28)