Takt og tone på Wikipedia

search
jeblad

eller mangel på slikt

John Erling Blad

24/02/11

Jeg har vært en del av Wikipedia i snart 6 år. Det har vært utrolig spennende å se nettstedet vokse så fenomenalt mye. Jeg så ikke nettstedet når det var i sin spede barndom og manglet folk, jeg kom inn når entusiasmen og gløden var på topp. Siden har mye av gløden sluknet og hverdagen har tatt over. Noe har kommet til, noe som er litt mer enn hverdag. Underveis så har det virket som om tonen skribentene imellom har hardnet til. En gang var det mulig å spørre og få svar, nå diskuteres det arbeidsrutiner for hvordan en skal sikre at nye brukere får svar. På engelsk Wikipedia diskuteres det til og med egne tekniske løsninger slik at team skal svare på spørsmål på en effektiv og strukturert måte.

Artikkelen ble først publisert på sonen Nettdugnad til Origo. Nettstedet ble stengt for redigering i oktober 2016, og endelig nedlagt i juni 2019.⁽¹⁾ Noen av artiklene migreres over til dette nettstedet, men dessverre kan ikke kommentarer flyttes.

Gi nye brukere svar. Nye brukere. Nye skribenter. Her er noe av problemet til Wikipedia, vi mister gamle skribenter og nye kommer til i et veldig langsomt tempo. De som kommer til er også annerledes enn de tidligere brukerne. De entusiastiske og utadvendte brukerne forsvinner. De regelorienterte og innadvendte brukerne akkumulerer. Det blir stadig vanskeligere for nybegynnere å komme i dialog med nettsamfunnet. Det er blitt så vanskelig at det etableres egne programmer for å bringe nye grupper inn som kan bli skribenter, slik som i Wikipedia Ambassador Program.

De tekniske hjelpemidlene for å drive frem svar til de nye brukerne er blitt en nødvendighet for de innbitte og innadvendte vil ikke kommunisere frivillig. Det er ikke lengre tilstrekkelig å poste et spørsmål på diskusjonssiden, for der blir det helt bevist oversett. En kan ikke poste på brukernes egne diskusjonssider, for det medfører trusler om blokkering for forstyrrelser. Selv om det er eneste stedet hvor en vet at det vil komme svar. Poster en på diskusjonssiden så vil brukeren få en diger gul klistrelapp på siden sin.

Problemet med spørsmål og svar i dialog vs artikkelskriving er blitt så stort at det er statistisk signifikant. Det har ført til at fenomenet har blitt analysert i Is Editing More Rewarding Than Discussion? I arbeidet blir det påvist klare tendenser til at aktivitet i bestemte navnerom på Wikipedia fører til at brukere forsvinner.

Dialogen som før var drevet at en positiv interesse om å nå felles mål og milepæler er blitt erstattet av regler som kommuniseres via malverk; du skal og du skal ikke. Helst at du skal ikke. Og gjør du det en gang til så blir du blokkert.

Vi klistrer maler om hva nybegynnere skal og ikke skal gjøre, samtidig som det er påvist negativ effekt av slik malklistring. I arbeidet Socialization Tactics in Wikipedia and Their Effects blir det påvist at i et bestemt case så førte en dobling av malklistringen til et 12,9% fall i antall bidrag fra nybegynnere.

Det dominerende trekket til wikipedianere er ikke at de lærer av sine feil og klarer å utvikle sin egen evne til å kommunisere, de arbeider og kommuniserer på Wikipedia utfra evner og egenskaper de allerede har ervervet når de kommer. Siden forsterkes bare evnene og egenskapene inntil de en dag er vekk. Dette er beskrevet i Wikipedians are Born, not Made.

Konfliktene er blitt for store. Skribentene inne på Wikipedia sier at trollene er blitt borte, men i virkeligheten er trollene blitt latt tilbake. Litt etter litt etableres en negativ spiral som bare går en vei, Wikipedia sitt nettsamfunnn er blitt Wikipedia sitt største problem.

Det skjer ingen åpenbar mobbing på Wikipedia, vi har regler for slikt. Vi har en snillere tone enn avisenes nettdebatter. Vi har noe annet på Wikipedia, vi har fine linjer som nybegynnere ikke skal over og som etablerte forsøker å dytte dem over. Vi har sosiale kostnader som nybegynnere må betale for å få lov til å snakke med de etablerte. Slike kostnader kan få flere uttrykk, men gjengangeren er at nybegynnere må «pay their dues» som det sies i The Social Cost of Cheap Pseudonyms. For den som tror at dette arbeidet omhandler Wikipedia så er det feil. Arbeidet ble publisert i 1999, lenge før Wikipedia ble til.

Kanskje er løsningen å åpne opp slik at vi blir kvitt situasjonen hvor etablerte brukere gjemmer seg bak sine pseudonymer og kan tillate seg å skjelle ut nybegynnere. Kanskje er det slik at vi må ta samme debatten som nettavisene har måtte ta. For eksempel slik det diskuteres på Origo-bloggen: Fullt navn eller pseudonym i kommentarfeltet til nettavisene?. Det kan se ut som om dette senker den sosiale kostnaden ved å kommentere og derigjennom skape en mer deltagende setting.

Diskusjonen internt på Wikipedia for og imot identifisering er nokså hard. Forsøker en å gå gjennom skribentene og ser på tonen i debattene så virker det som om de som sier hvem de er gjennomgående holder en bedre tone. Unntak finnes, men det virker som om det er noe der; det finnes en vesentlig snillere tone når skribenter må identifisere seg. Og det skjer helt uavhengig av kvaliteten på stoffet de skriver.

Kanskje noe å tenke på i diskusjonen rundt Norsk Nettleksikon. Kanskje er ikke identifisering av skribenter noe som gir spesielt høy kvalitet, selv om det er fristende å slenge på et klistremerke «kvalitetssikret», det viktigste er kanskje å gjøre noe med hvordan dialogen formes slik at den ikke hardner til.

blog comments powered by Disqus